Saksbehandlings-rutiner ved utbygging

Menneskelige tiltak som utgravinger i bunn av skråninger, utfyllinger på topp av skråninger og andre terrengbelastninger kan forverre stabiliteten på et kvikkleireområde. Vi har gode rutiner for å følge opp dette. Det viktigste verktøyet er plan- og bygningsloven gjennom behandling av

• overordnede planer og reguleringsplaner
• byggesak

Gjennom saksbehandlingen sørger kommunen for at alle nødvendige tiltak blir vurdert av personell med god faglig kompetanse. Dette er fagutdannet personell i et konsulentfirma. For å sikre at det ikke skal forekomme menneskelige feil blir vurderinger i områder med stor risiko vurdert av flere (tredjepartskontroll), gjerne fra forskjellige firma (sidemannskontroll) for å kvalitetssikre prosjekteringen. Som høringsinstans av planer og relevante byggesaker bidrar også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med faglig rådgivning. NVE sørger for at retningslinjer blir fulgt. Indre Fosen kommune har fast rutine på å sende alle byggesaker i kvikkleireområder på høring til NVE.

Kart

For å kunne følge opp en byggesak i et kvikkleireområde så må vi vite hvor det er kvikkleire. NVE har utarbeidet fare- og risikokart for potensielle kvikkleireskred:

https://temakart.nve.no/link/?link=kvikkleire

Kartene basert på kartlegging, grunnforhold (boringer), spor etter skred, raviner og erosjon, med mer. Men faresonene kan ikke utelukke at det også finnes kvikkleire utenfor sonene. Under marin grense skal man alltid være aktsom for mulige kvikkleireforekomster. Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. I Indre Fosen ligger marin grense på rundt 160 moh. Informasjon om marin grense og løsmasser, blant annet marin leire i Indre Fosen, finnes på NGUs løsmassekart http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/.

Først når vi vet hvor kvikkleira befinner seg, kan vi ta hensyn til den. Indre Fosen kommune har mye erfaring med kvikkleire, og det har vært gjort mye kartlegging i kommunen. Vi har mange geotekniske vurderinger, som samlet gjør at kommunen har god oversikt over utsatte områder.

Sund-Bradden

På Sund – Bradden har det blitt gjennomført svært mange grunnboringer. Ved hjelp av undersøkelsene er det mulig å planlegge stabiliseringstiltak, som gjør at vegen kan bygges uten at det utløses skred. For å stabilisere området er det planlagt terrengavlastninger ved skråningstoppen, og motfyllinger i skråningsfoten ved Botn. Når vegen er ferdig bygd, vil tiltakene ha ført til at sikkerheten i området er økt fra en anstrengt situasjon til et akseptabelt nivå. Området vil nå være sikrere.

Stadsbygd skole

Også andre fremtidige prosjekt som berører kvikkleire vil måtte forholde seg til samme nasjonale retningslinjer som prosjektet Sund - Bradden. Hvis det er ikke er sikkert at kvikkleire blir hensyntatt, vil ikke prosjektet kunne gjennomføres. Ved bygging av ny skole på Stadsbygd, må prosjektet vise at områdestabiliteten kan bevares gjennom tiltak, før bygging starter. Forhåpentligvis vil den også kunne bli forbedret. Foreløpig har ikke dette prosjektet kommet så langt at vi kan peke på hvilke tiltak som vil være nødvendig. Kommunen vil imidlertid sørge god geoteknisk bistand gjennom hele prosjektet.

Nedbør

Kvikkleire kan utvikles når saltet i marin leire på land sakte vaskes ut. Fordi leira er så tett er dette en langsom prosess, og det kan ta tusenvis av år å utvikle kvikkleire. En våt høst eller et vått år vil derfor ikke påvirke kvikkleira.

Det blir med andre ord ikke plutselig mer kvikkleire av mye nedbør. Man kan likevel indirekte få flere kvikkleireskred ved økt nedbør, siden økt vannføring i elver og bekker fører til mer erosjon. Erosjon i vassdrag er den vanligste naturlige årsaken til utløsning av kvikkleireskred, og Indre Fosen kommune er svært bevisst denne problemstillingen.

Sikringstiltak

Stat og kommune gjennomfører ikke en kontinuerlig overvåkning av alle områder med kvikkleire i Norge. Kvikkleireskred er svært vanskelig å forutsi, noe som gjør at overvåkning og varsling blir vanskelig. Men NVE har i samarbeid med Indre Fosen kommune gjennomført flere store sikringstiltak i de mest utsatte områdene, slik at erosjon ikke skal føre til kvikkleireras. Tiltak har vært gjennomført blant annet ved Prestelva i Stadsbygd, samt i Korsgatabekken og Ytterelva i Leksvik. Ved Sandmo på Kvithylla skal tiltak gjennomføres i løpet av 2021. 

Observasjoner fra innbyggere og grunneiere

Det kan være nyttig at alle følger med på forandringer som økt erosjon, små utglidninger i skråninger, setninger og lignende der man bor. Kommunen vil se på områder hvor vi har mulighet til det, men også innbyggere og grunneiere kan selv følge med på leireskråninger og bekkeløp. Indre Fosen kommune ønsker innspill fra innbyggere som observerer endringer de følger kan være grunn til bekymring. Det er ikke sikkert en liten utglidning ned mot en bekk involverer kvikkleire, men det kan i noen tilfeller være en forløper til et større skred.

Ikke grav i utsatte områder uten at dette er avklart geoteknisk

Samtidig er det viktig at grunneiere i kommunen vet at det ikke skal forekomme graving i utsatte områder uten at dette er avklart geoteknisk. Vi har alle et ansvar for å opprettholde sikkerheten, og små inngrep kan potensielt føre til store konsekvenser. Mange leirskråninger er stabile, men man bør være oppmerksom på tiltak som kan føre til at likevekten i skråningen forverres. Prinsippet er at man bør være forsiktig med å øke belastningen på toppen, for eksempel i form av en fylling, eller å grave i bunnen av skråningen.

Ta kontakt ved bekymring

Ved bekymring kan innbyggere ta kontakt med arealsektoren i Indre Fosen kommune. Kommunen vil vurdere alle henvendelser, og ved behov foreta en befaring. Om nødvendig vil vi følge opp saken videre. Det er også mulig å ta kontakt med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er skredmyndighet i Norge. Skulle noen elve-/bekkeløp eller skråninger vise seg å være er spesielt utsatt, vil kommunen/NVE gjennomføre erosjonssikring for å motvirke ras.

For mer informasjon om skred og kvikkleire, vil vi oppfordre til å besøke følgende nettsteder:

• Skredtiltak NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) https://www.nve.no
• NGU (Norges geologiske undersøkelse) https://www.ngu.no

Soneutredninger

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av fIom- og skredulykker. Som en del av skredforvaltningsarbeidet gjennomfører NVE en oversiktskartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred. Formålet er å forbedre planlegging/byggesaksbehandling, beredskapen, samt finne områder som er spesielt utsatt, og som må utredes videre. NVE utfører også detaljutredning i de mest utsatte kvikkleiresonene. Soner med høyest risiko og faregrad, ofte erosjonsutsatte soner, prioriteres først. Det er laget en sluttrapport for Indre Fosen som oppsummerer resultatene for soneutredningene.

http://publikasjoner.nve.no/eksternrapport/2020/eksternrapport2020_03.pdf

Nasjonal database for grunnundersøkelser

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet en nasjonal database for grunnundersøkelser - NADAG. Her er mest mulig data fra grunnundersøkelser samlet, og dataeiere har ansvar for å levere eller få leverandør til å levere data. Dersom borehull angir antatt eller påvist kvikkleire, vil kartinnsynet gi direkte tilgang til denne informasjonen. Dette kan ses i sammenheng med faresoner o.l. og gi et førsteinntrykk av grunnforholdene. Dette er svært nyttig – både for kommunen og grunneiere, men spesielt ved beredskap og krisehåndtering.

Mer informasjon om NADAG, kan finnes på nettsiden: https://www.ngu.no/emne/nadag

Ved behov for å få grunnundersøkelser og konkrete vurderinger av stabilitet, må man kontakte en geoteknisk konsulent.