Hvordan vurderer kommunen søknaden?
Ifølge plan- og bygningsloven kan kommunen gi dispensasjon, hvis hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
De to vilkårene må begge være oppfylt før kommunen kan vurdere om vi skal gi dispensasjon.
Ved dispensasjon fra lover og forskrifter, skal det legges særlig vekt på hvilke konsekvenser dispensasjonen kan få for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra arealplan, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Se plan- og bygningsloven.
Når du skal søke om dispensasjon, bør du begrunne den med forhold som er spesielle for din sak.
Generelle argumenter som mange andre også kan komme med, vil normalt ikke bli tillagt særlig vekt. Det kan likevel være viktig at du redegjør også for disse. Har du argumenter som teller positivt for hensynet bak regelen du søker dispensasjon fra, vil det være til din fordel.
Argumenter som er knyttet til mer personlige forhold slik som for eksempel; behov for større plass, sykdom eller arveoppgjør har ofte ikke avgjørende vekt når kommunen vurderer dispensasjon. Slike hensyn kan bare i begrenset utstrekning tillegges vekt, ettersom arealbruk fastlegges i et livslangt perspektiv, mens eierforholdene på stedet vil kunne være skiftende.
Individuelle hensyn som sosialmedisinske, personlige eller sterke menneskelige hensyn kan noen ganger «tippe vektskåla» for dispensasjon der det ikke er andre forhold som taler tyngre mot en dispensasjon. Personlige ønsker om en bestemt utnyttelse av en eiendom kan i noen tilfeller være sammenfallende med de hensyn plan- og bygningslovningen er satt til å ivareta. Eksempler på dette er der dispensasjonen fører til at bygget eller oppholdsarealet ute får bedre funksjonalitet, eller der dispensasjonen vil gi bedre arkitektonisk kvalitet.