En tillatelse til fradeling av tomt innebærer også en prinsippgodkjenning for bygging. Derfor er formkravene til søknaden og saksbehandlingen i kommunen mye lik som for byggesøknader. Kommunen må under søknadsbehandlingen ta endelig stilling til arealbruk. Kommunen må også avklare om det kan bygges på tomta. Ved for eksempel søknad om fradeling av en ny boligtomt i hagen, må det samtidig tas stilling om den nye eiendommen lar seg bebygge med et bolighus av normal størrelse og standard. Resteiendommen skal også tilfredsstille de ovennevnte krav.

Du søker via dette digitale skjemaet.

Ifølge plan. og bygningsloven, er det kun den som er nevnt i matrikkellovens § 9 som kan søke om tillatelse til opprettelse av ny eiendom. Det vil i dette tilfellet i praksis si:

• Grunneier(e), altså den eller de som er registrert som hjemmelshaver(e) i matrikkelen.
• Personer som gjennom en rettskraftig dom er kjent som eier til den delen av eiendommen som ønskes fradelt
• Personer som har innløst festegrunn etter lov om tomtefeste

Opptrer noen andre enn de personer som er nevnt ovenfor som søker, må det framlegges skriftlig fullmakt. Fullmakten må være datert og entydig.

• Fradelingen må være i samsvar med gjeldende arealplan, altså kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, for området. Det vil blant annet si at
  • Fradelingen må være til samme formålet som området er avsatt til i planen.
  • Viser plankartet tomtegrenser, må de nye grensene være i samsvar med disse.
  • Ulike planbestemmelser som for eksempel krav til utnyttingsgrad, minste uteoppholdsareal, parkeringsareal mm må kunne ivaretas både for ny og gjenværende eiendom.

Hvis fradelinga ikke er i samsvar med planen, kan du søke om dispensasjon.

• Fradelingen må ikke stride mot plan- og bygningsloven, tilhørende forskrifter eller arealplan. Opprettelse eller endring av en eiendom, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i plan- og bygningsloven. Disse hensynene gjelder både den nye og den opprinnelige eiendommen. Se plan- og bygningsloven.

• Vei, vann og avløp

Den nye eiendommen må tilfredsstille plan- og bygningslovens krav til vann, avløp og adkomst for byggetomt. Når det gjelder eiendommens bebyggelighet, vil tilknytningsmulighetene for vei, vann og avløp være vesentlige. I søknaden må du derfor redegjøre for disse forholdene. Se plan- og bygningslovens kapittel 27

• Vei: Veirett kan som hovedregel sikres ved at eiendommen har adkomst fra vei som er åpen for allmenn ferdsel, eller ved tinglyst rettighet til privat atkomst. Dersom eiendommen har avkjøring fra offentlig vei, må du søke om avkjørsel. I regulerte områder kan eiendommen bare opprettes (eller endres) dersom offentlig vei er opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen, fram til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst, se. plan- og bygningslovens § 18-1.
• Vann: Eiendommen må være sikret forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. I regulerte områder kan eiendom bare opprettes (eller endres) dersom offentlig hovedledning for vann er ført fram til, langs eller over tomta, se plan- og bygningslovens § 18-1.
• Avløp: Eiendommen må være sikret bortledning av avløpsvann i samsvar med forurensningsloven. Rettigheten til å føre avløpsledning over annens grunn, alternativ til å knytte seg til felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen finner tilfredsstillende. Der det ikke er mulig å koble seg til offentlig ledningsnett, må det redegjøres for godkjent privat løsning i samsvar med forurensningslovens krav. I regulerte områder kan eiendom bare opprettes (eller endres) dersom offentlig hovedledning for avløp er ført fram til, langs eller over tomta, se plan- og bygningslovens § 18-1.

En tomtedeling må i tillegg tilfredsstille alle krav til byggetomt som er angitt i plan- og bygningslovens kapittel 28. Her finner du blant annet kravene til byggegrunn, miljøforhold og de ubebygde deler av tomta.

• Om arealet som du søker fradeling for er del av en landbrukseiendom, må søknaden også være behandlet og godkjent etter jordloven § 12. Jordloven forvaltes av landbruksmyndighetene.
   
• Naboer må være varslet. Les mer om nabovarsling her. 

1) Du trenger følgende søknadsblanketter fra Direktoratet for byggkvalitet:

• Blankett nummer 5153, Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett (kryss av for Oppretting/endring av matrikkelenhet under "Tiltakets art"

• 5154 Nabovarsel (send denne til naboer og gjenboere)

• 5155 opplysninger gitt i nabovarsel

• 5156 kvittering for nabovarsel 

Med søknaden må du også legge ved:

• Situasjonsplan: En situasjonsplan er ei grovskisse av eiendommen sett ovenfra. Her må du som vise tomtas bebyggbarhet .Du finner situasjonsplankart gratis i vår kartløsning her (i venstremenyen velger du "situasjonskart" under karttype) Skriv ut kartet og tegn på de endringene du ønsker i riktig målestokk. 

• Eventuelle uttalelser og avgjørelser fra andre myndigheter, for eksempel veimyndighet. Se flere eksempler på Lovdata. 

• Eventuelle erklæringer eller avtaler i forbindelse med veirett og/eller vann/avløpsledninger, hvis vei og/eller VA-ledninger går over annen grunneiers eiendom. Det kan også være at den opprinnelige eiendommen må gi fradelt eiendom slike rettigheter.

• Eventuell søknad om dispensasjon. Er søknaden avhengig av dispensasjon fra plangrunnlaget eller andre
  bestemmelser, kreves det begrunnet søknad, se plan-og bygningslovens § 19-1. 

• Rekvisisjon av oppmålingsforretning

Du sender inn alle dokumentene via Indre Fosen kommunes kontaktskjema:

Send inn søknad

Du kan forvente svar innen tre uker etter at søknaden er mottatt av kommunen, hvis søknaden din tilfredsstiller følgende vilkår etter plan-og bygningslovens § 21-7:

• Søknaden er komplett, det vil si at den inneholder all nødvendig informasjon
• Fradelingen er i samsvar med arealplan eller dispensasjon er innhentet på forhånd, og krav til vei, vann, avløp og bebyggbarhet er oppfylt.
• Det ikke er nødvendig med ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet etter SAK10 § 6-2
• At det ikke foreligger nabomerknader.
• Kommunen ikke har gitt deg beskjed om forlenget saksbehandlingsfrist 

Når en delingstillatelse er gitt, sendes saken til kommunens oppmålingsenhet. Noen ganger er det satt vilkår i delingstillatelsen som søkeren må oppfylle før delingen kan gjennomføres.

Når alle vilkår for deling er oppfylt, holder kommunens oppmålingsenhet oppmålingsforretning. Du som er søker og de som er eiere av tilstøtende eiendommer, får skriftlig varsel før oppmålingen. Det skjer vanligvis 14 dager før. Som regel holdes oppmålingsforretningen ute på den aktuelle eiendommen. Her blir eksisterende grenser avklart og nye, godkjente delelinjer påvist og merket.

Kommunen sender så informasjon om den nye eiendommen og dennes grenselinjer til Kartverket for tinglysing. Etter tinglysingen utsteder oppmålingsenheten et matrikkelbrev. Matrikkelbrevet er en fullstendig beskrivelse av eiendommen med koordinatfestede grenser. Matrikkelbrevet sendes så til deg som søker.

Vær oppmerksom på at dersom du ikke har rekvirert oppmålingsforretning innen tre år etter at delingstillatelsen er gitt, eller dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eigedomsregistrering (matrikkellova), faller tillatelsen til tiltaket bort se. plan- og bygningslovens § 21-9 siste ledd.