Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

Ras i Leksvik

Det har gått et ras på Hjellup i Leksvik.  Vi oppdaterer saken på forsiden av vår hjemmeside.
 

 

 

 

 

Sjekkliste for klart språk

Gå gjennom denne sjekklista før du sender teksten din. Du kan også få en kollega til å vurdere teksten ut ifra sjekklista.

  1. Har mottakeren forutsetninger til å forstå teksten uten hjelp?

  2. Vil mottakeren forstå hva han skal gjøre etter å ha lest teksten?

  3. Henvender teksten seg direkte til mottakeren?  √

  4. Står det hvem som gjør hva?

  5. Er det lett å finne fram i teksten?

  6. Har setningene dine verb?

  7. Er språket forståelig for folk flest?

  8. Har du lest korrektur?

 

1. Skriv slik at mottakere kan forstå teksten uten hjelp

  • Se for deg den du skriver til: Kjenner mottakeren til faget, saken og regelverket fra før? Vurder hva mottakeren vet, og hva du bør forklare.
  • Hvordan ville du forklart saken muntlig? Før du skriver, kan det være nyttig å tenke på teksten som en samtale og ikke et dokument.
  • Ta bare med innhold som er relevant for leseren, og stryk resten.
  • Hvis du skal sende samme tekst til mange ulike mottakere, bør du tilpasse teksten til den mottakeren som vet minst fra før.
  • Ha som mål at mottakeren skal forstå innholdet etter første gjennomlesning.

Eksempel 1

Ikke skriv: 

"Viser til vedtak i KST, PS 27/17." Dette er forkortelser som bare noen få forstår.

Skriv heller: 

"Vi viser til vedtaket som ble gjort i Indre Fosen kommunestyre 15. september 2017."

Eksempel 2

Ikke skriv:

"Overføringen omfatter alle faste ansatte som gjennom kartleggingsprosessen er definert å være omfattet av virksomhetsoverdragelsen, og som på overføringstidspunktet 1.1.2018 er i arbeid, i permisjon, under attføring eller i langvarig sykmelding." Her er det mye bakgrunnsinformasjon som ikke er relevant for mottakeren.

Skriv heller:

Overføringen gjelder for deg som 1. januar.2018 er

  • i arbeid
  • i permisjon
  • under attføring
  • i langvarig sykmelding

2. Få tydelig fram hvorfor mottakeren skal lese teksten

  • Lag en overskrift som forteller hva teksten handler om.
  • Vær bevisst på forskjellen mellom filnavn og overskrift. Et filnavn inneholder ofte mange interne forkortelser og faguttrykk.
  • Skriv gjerne overskriften som en hel setning, men ikke bruk punktum eller utropstegn.
  • Plasser det som er viktigst for mottakeren langt oppe i teksten. Se også skriveråd for ulike sjangre.

Eksempel 1

Ikke skriv

"Vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, kap 3, andre ledd" Det er for teknisk og vagt.

Skriv heller

"Avslag på søknad om omsorgslønn" Denne overskriften sier mer om hva brevet er.

Eksempel 2

Ikke skriv:

"Blablablablablalovparagrafblablablavedtakblablablablablalblablablaba. Blablablablablalovparagrafblablablavedu må svare på dette brevet sblablablablablalblablablaba."

Det er vanskelig å oppdage en viktig beskjed når det ligger midt i et avsnitt, uten utheving og mellomrom.

Skriv heller:

Blablablablablablablavedtakblablablablablablablablablabla

Du må svare på dette brevet innen tre uker.

Blablablablablablablavedtakblablablablablablablablablabla

 

3. Henvend deg direkte til mottakeren

  • Skriv «du» og «dere», og unngå så langt som mulig å omtale mottakeren din i tredjeperson som «man», «en», «mottaker», «søker», «bruker», «tiltakshaver» osv. (unntaket er saksframlegg, planer og strategier).
  • Tonen i et brev er det første leseren legger merke til. Bruk en vennlig tone når du skriver, uansett hva budskapet er. Få gjerne en kollega til å lese gjennom brevet for å vurdere tonen før du sender ifra deg brevet.
  • Det er ikke lenger vanlig å bruke høflighetsformene De, Dem og Deres. Det oppleves som stivt og bidrar til å skape avstand.
  • Vær forsiktig med bruk av humor og ironi. Det kan ofte tolkes feil, og virke useriøst.
  • Husk at vi skal snakke med innbyggerne, ikke til dem.
 

Eksempel 1:

Ikke skriv:

"Søker må legge ved siste skattemelding." Her står det ikke hvem som skal gjøre hva.

Skriv heller:

"Når du søker, må du legge ved den siste skattemeldingen din (selvangivelsen)."

Eksempel 2:

Ikke skriv:

"Vedtaket kan påklages." Det står ikke hvem som kan gjøre det.

Skriv heller:

"Du kan klage på vedtaket."

 

4. Få fram hvem som gjør hva

  • Det skal være lett å forstå hvem som er avsenderen av teksten. Introduser Indre Fosen kommune og eventuelt enheten tidlig i teksten. Vi skal alltid bruke kommunens navn når vi sier noe om våre roller og oppgaver. Ellers i teksten kan du bruke «vi» for å variere språket.

Eksempel 1

Ikke skriv:

"Takk for høringsuttalelse mottatt 30.6.2017. Den vil tas med videre når saken skal behandles." Her er det uklart klart hvem som følger opp hva.

Skriv heller:

"Takk for høringsuttalelsen som Indre Fosen kommune mottok fra deg 30. juni2017. Arealutvalget vil ta med uttalelsen når de skal behandle saken."4

Eksempel 2

Ikke skriv:

«Det er utarbeidet egen ROS-analyse som ligger vedlagt planen». Her er det uklart hvem som har utarbeidet den.

Skriv heller:

«Indre Fosen kommune har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Du finner den som vedlegg til denne planen».

5. Hjelp leseren med å finne fram i teksten

  • Del teksten inn i avsnitt. Hvert avsnitt skal ha ett hovedbudskap, ikke mange. Avsnitt skal markeres med en åpen linje.
  • Oppsummer hovedbudskapet i avsnittet som kommer, med ei overskrift (kalles «mellomoverskift»). Leseren skal få oversikt over innholdet i teksten gjennom å lese mellomoverskriftene.
  • For at alle skal kunne lese teksten, må skriftstørrelsen ikke være under punkt 11 eller over punkt 14. I Indre Fosen kommune bruker vi skrifttypen Arial.
  • Sjekk at du har brukt riktige skriftstørrelser og fulgt reglene for grafisk utforming (se grafisk profil).
  • Vurder om noe av innholdet kan organiseres i ei punktliste.

Eksempel 

Ikke skriv

"Ved overføring til Indre Fosen kommune beholder du din opparbeidede tjenesteansiennitet fra Leksvik kommune / Rissa kommune. Du vil beholde dine opparbeidede pensjonsrettigheter, uavhengig av om du har hatt pensjonsordning annet sted enn i Kommunal landspensjonskasse (KLP) eller Statens pensjonskasse (SPK). Som ansatt vil du også bli omfattet av gjeldende personforsikringer."

Her er det mange viktige opplysninger i samme avsnitt. Ved å dele opp og sette inn mellomoverskrifter er det lettere å orientere seg i teksten.

Skriv heller:

Ansiennitet
Ved overføring til Indre Fosen kommune beholder du din opparbeidede tjenesteansiennitet fra Leksvik kommune / Rissa kommune.

Pensjon
Du vil beholde dine opparbeidede pensjonsrettigheter, uavhengig av om du har hatt pensjonsordning et annet sted enn i Kommunal landspensjonskasse (KLP) eller Statens pensjonskasse (SPK).

Forsikring
Som ansatt vil du også bli omfattet av gjeldende personforsikringer.

6. Skriv klare setninger

  • Når vi skriver kommunale tekster, har mange en tendens til å gjøre verb om til substantiver. Det gjør teksten tung og abstrakt. Du bør derfor bruke verb tidlig i setningen istedenfor substantiver. Da får du tydeligere fram hvem som skal gjøre hva. Se etter substantiv som slutter på –ing eller –else, og skriv dem om til verb.
  • Unngå å starte en setning med lange lovhenvisninger. Skriv dem heller til slutt i setningen, i parentes eller samle alle lovhenvisningene nederst i teksten.
  • Hold deg til én tanke per setning. Del opp lange setninger, og unngå særlig innskutte leddsetninger (bisetninger).
  • Unngå tomme fraser som «i henhold til», «vedrørende» og «angående».

Eksempel 1

Ikke skriv:

"Problematikk knyttet til bæring, gir i seg selv ingen rett til innvilgelse av søknad om HC-kort." Her har substantiver erstattet verb. Det er også satt inn forkortelser og ord som ikke tilfører setningen informasjon.

Skriv heller:

"Hvis du har problemer med å bære, gir ikke det i seg selv krav på parkeringstillatelse."

Eksempel 2

Ikke skriv:

"Vi har nå foretatt en endring av prisene i kulturskolen." Foreta en endring er en tung måte å si «endre» på.

Skriv heller:

"Vi har endret prisene i kulturskolen."

7. Bruk et oppdatert, konkret og forståelig språk

  • Velg ord som ligger nær dagligspråket. Unngå gammeldagse ord og uttrykk. Styr også unna abstrakte ord med vagt innhold.
  • Forklar et faguttrykk første gang du bruker det.
  • Unngå å bruke forkortelser. I tilfeller der det er mest praktisk å bruke forkortelser, er det viktig at du forklarer hva forkortelsen betyr første gangen du bruker ordet i teksten.
  • Bytt ut floskler og klisjeer med konkrete ord.

Eksempel 1

Ikke skriv

"Mottaker anmodes om å oppgi kontoopplysninger."

Skriv heller:

Vi ber deg om å oppgi kontoopplysningene dine.

Eksempel 2

Ikke skriv:

"Retningslinjene gjelder i forhold til ansattes bruk av sosiale medier." Dette er feil bruk av uttrykket «i forhold til»

Skriv heller:

"Retningslinjene gjelder for ansattes bruk av sosiale medier."

8. Les korrektur

  • Bruk stavekontrollen.
  • Bruk denne språkprofilen og sprakradet.no som oppslagsverk.
  • Få en kollega til å lese gjennom teksten før du sender den til mottakeren. Få den som leser gjennom teksten, til å bruke sjekklista for klarspråk.
  • Trenger du hjelp? Send en forespørsel til kommunikasjon og personals «helpdesk» (hjelpetjeneste på intranettet).

 

 

 

Kontakt

Klepp Kari
kommunikasjonsrådgiver
975 14 096
Fant du det du lette etter? Legg igjen din e-postadresse eller telefonnummer, hvis du ønsker at vi skal hjelpe deg med å finne informasjonen du leter etter.