1 Innledning
Kulturtilbud og kulturformidling til barn og unge har lenge vært et viktig kulturpolitisk tiltaksområde, men først i 1990-årene ble det satt skikkelig fokus på at barn og unge har rett på et kulturtilbud som er likeverdig med det voksne får.
Utover 1990-tallet kom skolen mer og mer i fokus som en sentral arena for formidling av kunst og kultur til barn og unge. I læreplanverket for den 10-årige grunnskolen kom det skisserte målsettinger til uttrykk, bl.a. at profesjonelle utøvere fra kunst og kulturlivet i økende grad skulle trekkes inn i skolen. Som en konsekvens av dette, kom utredninger og stortingsmeldinger som danner bakteppet for satsingen på den kulturelle skolesekken på nasjonalt plan fra og med 2001.
Grunnskolen skal gi alle barn og unge grunnleggende kunnskap og levendegjøre kulturarven, stimulere til å ta lokalkulturen i bruk og inspirere barn og unge til å være aktive og skapende. Grunnskolen har også en sentral rolle som kulturbærer og formidler i lokalsamfunnet og som møteplass og arena for produksjon og fremvisning av ulike kulturelle uttrykk.
Forståelse for den kulturelle identitet og kunnskap om den kulturhistoriske tradisjon er en forutsetning for å kunne ta del i samfunnslivet.
DKS vil derfor bli et viktig virkemiddel for at kunst og estetiske prosesser blir en integrert del av læringa til elevene og vil gjennomsyre den pedagogiske virksomheten i skolen.
1.1 Bakgrunn
Den kulturelle skolesekken (DKS)
Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kultur- og kunnskapsdepartementet.
Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og opplæringssektoren på både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og omfatter alle skoler i Norge. Fylkeskommunen er ansvarlig for koordineringen regionalt, men kommunene har også mulighet for å utvikle sitt eget program. Det er stor variasjon i hvordan skolesekken organiseres på regionalt og lokalt nivå.
1.2.1 Prinsipp for ordninga
Den kulturelle skolesekken skal utformes og uavlatelig vurderes ut fra et sett med prinsipp for ordninga:
- Varig ordning: Den kulturelle skolesekken skal være ei varig ordning for elever i skolen.
- For alle elever: Den kulturelle skolesekken skal favne om alle elever i grunnskolen og den videregående opplæringa, uavhengig av hvilken skole de går på og hvilken økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn de har.
- Realisere mål i læreplanverket: Innholdet i kunst- og kulturtilbudene i Den kulturelle skolesekken skal medvirke til å realisere skolen sine mål slik de kommer til uttrykk i den generelle delen i læreplanverket og i de ulike læreplanene.
- Høy kvalitet: Elevene skal møte profesjonelle kunst- og kulturtilbud med høy kunstnerisk kvalitet.
- Kulturelt mangfold: Den kulturelle skolesekken skal omfatte ulike kunst- og kulturuttrykk med røtter i et mangfold av kulturer og fra ulike tidsperioder.
- Bredde: Både musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal være representert i Den kulturelle skolesekken. Det skal være variasjon i formidlingsmåtene.
- Regularitet: Elevene skal sikres et regelmessig tilbud på alle klassetrinn.
- Samarbeid kultur–skole: Arbeidet med Den kulturelle skolesekken skal skje i et godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle nivå. Det skal sikres god forankring og tid til planlegging i skolen.
- Rollefordeling kultur–skole: Opplæringssektoren har ansvaret for å legge for- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevene, mens kultursektoren har ansvaret for kulturinnholdet i Den kulturelle skolesekken og for å informere om innholdet i god tid.
- Lokal forankring og eierskap: Den kulturelle skolesekken må forankres lokalt, i den enkelte skolen, kommunen og fylket. Dette sikrer lokal entusiasme og gir rom for mange lokale varianter, slik at alle skal kunne kjenne eierskap til Den kulturelle skolesekken.
Det vil derfor være viktig å: - ta i bruk lokal kulturarv, kunst- og kulturressurser i lokalsamfunnet
- legge til rette for at barn og unge selv kan utøve sammen med profesjonelle kunstnere/formidlere
- sikre at barn og unge får oppleve profesjonell kunst og kultur i og utenfor skolen.
1.2.2 Rolle- og ansvarsfordeling
Nasjonale utviklingsplan
- Forvalte og fordele statlige stimuleringstilskudd
Fylkeskommunens handlingsplan
- Produsere og formidle profesjonelle turneer
- Informasjon og nettverksbygging
- Kompetanseheving
Kommunal handlingsplan
- Formidle og tilrettelegge for de fylkeskommunale produksjonene
- Forankre DKS i eget kulturliv ut ifra ønsker og behov.