Disse må du varsle
- Naboer og gjenboere. Naboer er de som bor på eiendom som grenser til tomten du skal bygge på. Gjenboere er de som bor på eiendom som er skilt fra byggetomten med en vei, gate, elv eller annet areal
- Eiere av både bebygde og ubebygde eiendommer
- Festere av nabo- og gjenboereiendom
- Er det flere eiere/festere av samme eiendom skal alle varsles
- Er naboeiendommen et sameie eller borettslag, er det nok at du varsler styret
- Gjelder søknaden rivning, må du varsle de som har pengeheftelser i eiendommen
- Kommunen kan kreve at andre eiere eller festere enn naboer og gjenboere blir varslet hvis de blir berørt av byggeplanene
Du skal ikke sende kopi av nabovarselet til kommunen, det gjør du først når du sender inn søknaden.
Dette må nabovarselet inneholde
- Du fyller ut skjema for nabovarsel, og legger ved alle vedlegg.
- Beskriv hva du har tenkt å gjøre. Du må være så tydelig at naboer og gjenboere kan vurdere om de blir berørt av planene dine
- Varselet skal inneholde den samme dokumentasjonen som skal følge søknaden hvis det berører naboene eller gjenboerne
- Dersom byggingen krever dispensasjon, må du oppgi det.
- Du må oppgi en frist (minst 2 uker) for når du skal ha mottatt eventuelle merknader fra naboene. Fristen må være på minst to uker etter at nabovarselet er sendt og nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig for dem.
- Alle merknader sendes til søker
- Etter at minst 2 uker har gått fra nabovarsel ble sendt, sendes komplett søknad til kommunen, inkludert gjenpart av nabovarsel og alle merknader.
I byggesakforskriften kan du lese mer om nabovarsel og finne skjema.
Skjemaer du må sende inn
- Nabovarsel (blankett 5154, Direktoratet for byggkvalitet), inkludert alle vedlegg (tegninger, situasjonsplan, dispensasjoner og lignende) fylles ut og sendes/overleveres til hver enkelt nabo/gjenboer.
- Opplysninger gitt i nabovarsel (blankett 5155, Direktoratet for byggkvalitet) Fylles ut og sendes til kommunen sammen med søknad om tiltak.
- Kvittering for nabovarsel (blankett 5156, Direktoratet for byggkvalitet) fylles ut og sendes til kommunen sammen med søknad om tillatelse til tiltak. Det er på dette skjema
- NB! Eventuelle merknader fra naboer/gjenboere skal også sendes til kommunen sammen med søknad om tillatelse til tiltak.
Slik sender du nabovarselet
- Personlig overlevering. Leverer du nabovarselet på døra, kan naboen signere med en gang på at de har mottatt varselet. Har ikke naboen innvendinger, kan de samtidig signere på at de samtykker til byggeplanene.
- Sende på e-post eller SMS. Varselet er kun gyldig hvis mottaker bekreftet at varselet er mottatt. Automatisk svar holder ikke.
- Sende rekommandert. Husk å få Posten til å kvittere for hvem du har varslet. Svarfristen begynner å løpe fra datoen på kvitteringen. Naboen trenger ikke svare.
- Sende digitalt via Altinn. Svarfristen begynner å løpe fra datoen du sender varselet. Naboen trenger ikke svare.
Du kan kombinere leveringsmåte av nabovarsel hvis du ønsker det.
Se hvilke søknadsløsninger som tilbyr digitalt nabovarsel her (Direktoratet for byggkvalitet sine hjemmesider).
Slik håndterer du merknader fra naboene
Du må ta i mot merknader som naboene har til nabovarselet ditt. Du kan endre byggeplanene dine med hensyn til merknadene før du søker kommunen. Hvis du endrer mye eller til noe som får betydning for andre naboer, må du sende nytt nabovarsel.
Når du sender søknaden må du legge ved dokumentasjon på at naboene er varslet, og forklare hvordan du har tatt hensyn til eventuelle merknader.
Ett nabovarsel er nok (som oftest)
Du trenger bare sende nabovarsel en gang for hver byggesøknad. Det hender at byggesøknaden deles i to, en søknad om tillatelse til å bygge og en søknad om å sette i gang byggingen. Du trenger bare søke for den første delen (tillatelse for tiltak, eller rammetillatelsen).
Hvis det går mer enn ett år fra du sendte nabovarsel til du sender søknaden til kommunen, må du sende ut nytt varsel. Byggesaksforskriften §5-2.